Flyt. 16. august 2014.

Det gikk fort langs Nordsjøveien i dag. Ved Friluftshuset passerte vi ei dame med Sandnes-drakt og inviterte henne til å henge på, men hun ble så sjokkert over å bli forbisyklet av Fladepedal at det ble reneste barnesykkelrittet. Det var ikke lett å følge gutta i dag heller. Jeg leter forgjeves etter trylleformelen, klarer meg bra en stund og så blir det tungt. I heimen hos oss startet vi dagen med egg og bacon, for det har jeg hørt skal sitte godt unna. Det satt helt til Njærheim. Ganske tomt på lageret. Refill required .

Pumpestasjon i Gauselvågen. Kongen har pumpet før. 

Kongen, Morten, Espen og Janni var i slaget. I dag og. Jeg har nok med å holde balansen og hjulet. Følge krankarmene til han foran. Det blir jo kjedelig å bare holde blikket ett sted, så jeg tillater meg å la blikket fly. Ikke til siden, da kan det gå galt, men opp til nedre del rygg. Og ned igjen. Nå kan jeg de baksidene i blinde. Trø, blåse snue, drikke, følge med. Ligge mest mulig i le for å spare krefter. Sånn går nu timan.

Mellom Undheim og Sæland, etter passering av Aarrestad og spennende skyer.
Fra venstre: Espen, Morten, Janni og Kongen (Pål).  

Jeg lurte meg til et blikk på himmelen av og til, for den var magisk. Truende, mørke tordenskyer, men mest blå himmel med varmende sol. Vi klarte å holde oss unna regnet. Kongen noterte at de skumle skyene seilte raskere enn oss, så vi kunne trygt kjøre Jæren. Etter Njærheim svippet vi gjennom Nærbø der rånerne var tidlig på an, via romantiske Risa, underbare Undheim, skjønne Sæland, vannfestivalen på Ålgård og hissige bilister i Sandnes. Gutta boys tok noen kanskje-ikke-helt-etter-boka-manøvre ved Maxien, og jeg som kom noen hundre meter bak måtte ta kjeften. Det var en halvhissig type der i svart Transporter som stengte veien for meg og ga meg det glatte lag. Jeg var så sliten at jeg bare lot ham gnåle, bare kikket en annen vei til han ble lei. Akkurat som bikkjene. Får de ikke oppmerksomhet gir de seg fort.

Fikk et glimt av gutta spurtende opp Lurabakken, sjeleglad for at jeg hang langt bak akkurat der. Jeg HATER den bakken. Kjenner det i hele kroppen. Alt stritter imot. Men jeg MÅ jo vise at jeg klarer den. Omatt og omatt. Det blir aldri kjekt, og jeg er nå kjemisk tom for unnskyldninger for hvorfor jeg møter veggen HVER GANG i den HEL”#@;.//%## bakken. Tenker på Thor da. Finishing is your only fucking option. 

Men flyten var bra i dag. Vi su-su-suste avgårde, lot tankene fly, kjente på luktene og var skjønt enige om at det er et privilegium å ha muligheten for å bruke disse kroppene våre. For det er SÅ godt etterpå!

Takk for turen. May there be many more.

Hilsen Marit

Svingkurs

 Lørdag 26. april 2014. Fladepedal kjører igjen. Sol. Skjønt. Tre kjekke karer og en dame som prøver å henge på. Og det er ikke lett på årets første utetur! When will I ever learn… De SKAL jo vise seg for hverandre på første tur ute. Naturen er bare sånn. Men det er helt OK, for de venter på meg så jeg slipper å tenke at jeg er ei sinke. Blir forhåpentligvis motsatte roller i morgen på sykkeltur med jentene.

Selfie på Mauland. Fru Senilix, Miraculix, Asterix og Obelix. Ellers kjent som Marit, Janni, Morten og Pål. 

I dag var det tur for Pål, Morten, Janni og Marit. Eller... Asterix, Obelix, Miraculix og Fru Senilix. Jeg følte meg mest som Godemine, men da Pål mente foreslo at jeg kunne være Fru Senilix var jeg ikke sen å be. I likhet med Obelix, falt Pål i gryta med styrkedråper som barn. Han bare ER Obelix. Der stopper all likhet, dog. Mannen har en irriterende styrke, og jeg så ham ikke vippe kjedet ned på lilleklinga en eneste gang. Kudos. Da jeg spurte ham hvor han får kreftene fra, var svaret ganske enkelt "jeg går jo på spinning om vinteren". "Jamen det gjør jo jeg og, Pål", sa jeg, og så lo Pål og spurtet opp neste bakke.

Gutta boys. Mauland. Janni, Morten og Pål. Kjekke karer jeg får henge med.  

Morten er en like stor luring som Asterix. I dag gikk det i svingteknikk. Når man svinger på asfalt skal man a) stive av innerarmen, b) trykke vekta ned i ytterskoen og c) vippe stumpen litt fram på setet. Etter noen svinger der jeg glemte meg ut kom kommandoropet "fram med rauå, Marit". Øvelse gjør mester, og det var artig å kjenne hvordan teknikken faktisk ga fart. God lærer. Miraculix var den snille som ventet på nabokona og laget styrkedråper til henne da de kom hjem.

Dagens tur gikk fra Lura via Figgjo, Ålgård, Sæland, Undheim, Mauland, Haugland, Line, Salte, Orre, Horpestad, Bore og Voll før vi endte opp i sivilisasjonen igjen. På veien opp mot Bore var det temporitt. En interessant opplevelse. Jeg skvatt uti grøfta da jeg hørte et brøl fra en gal mann. Fyren var kledt i rødt kondomantrekke, hadde temposykkel, tempohjelm og hadde det vidla i blikket. Han skreik som om hans siste time var kommet. Tror det betydde "løype". Nestemann, en fra TOSK, hadde nå litt mer folkeskikk. Galne mannfolk. 

Ved Fredheim Arena kræsjet jeg med en veps. Prøvde å fiske den ut, men jeg fikk meg liksom ikke til å rope "hei gutter, vent på meg, jeg må bare fiske en veps ut av bh´en. Men jeg tok den da jeg kom hjem. Da var den halvdød og hadde under-over-alle-under ikke stukket! Tung tur på slutten. Men jeg ville gjort det igjen. Spesielt for å høre hva Morten finner på. Da jeg stønnet over at jeg var sliten, kom det (sikkert med god hensikt) "Jeg tenker jeg tar en tur i Sørmarka med Bengt litt senere i dag, bare en to timers teknisk kjøring". Rub it in. 

Takk for turen, gutter. De neste to lørdagene får dere klare dere uten meg siden jeg sykler i Spania da. Kosa dokk. You know, I´ll be back. 

Fru Senilix