Nordsjørittet 2012

Først suste Geir forbi meg. Var ikke kommet langt på veien mot Hellvik da, gitt. Så kom Frode. ”Heia Marit” hørte jeg, før en kjent drakt fløy forbi i støvføyka. Arild tok meg igjen i bakkene opp fra Brusand, og jammenmeg var det ikke Espen som seilte forbi etter undergangen på Varhaug. Egil visste jeg at ikke kom til å kjøre meg inn, for han startet så sent. Trond hadde jeg et ørlite håp om ikke å se før Stokkelandsvatnet, men den gang ei. Ved nedkjøringen mot Frøylandsvatnet hørte jeg en munter heiing ”Heia Marit, heia Marit, tralalala”. Helgesen i støtet.

Ulempen med å starte i pulje 5 sammen med damer elite (yeah, right…) og de 100 damene med best seeding var at jeg 1) var så mye dårligere enn 90% av dem at jeg ikke hadde nubbesjans til å bite meg fast og 2) var såpass mye bedre enn 10% av dem (eh, kanskje vi egentlig bare snakker 3%?) at jeg dro fra dem. Resultatet ble at jeg syklet i ensom majestet hele rittet. Rent bortsett fra at det regnet spreke karer som suste forbi og som jeg bare kunne drømme om å hekte meg på. Eneste gang jeg fant en rygg å ligge bak var på R44 mellom Ogna og Brusand. Rett skal være rett.

Jeg lurte med meg Arild på foto-session før start før jeg beinfløy for å finne startbåsen!

De gamle draktene er mye finere enn de nye, synes jeg.

Familien Bergjord. Egil og Ellen. Spente før start? Tøff jente!

Geir etter målgang. The winner!

Tron, Marit og Arild, Jan Owe og Arild. Fornøyde etter målgang. Ser at Trond har et kledelig saltlag på øyenbrynene. Tron, du må trekke ned hjelmen sånn at den skygger... Men du va goe!

Dagen startet med hyggelig prat i bilen sørover. Arild og Jan Owe i baksetet koste seg med kaffe og røverhistorier. Vi foran forsøkte å komme med noen innspill, men kom nesten ikke til orde. Sjåfør Joffa smilte i skjeggstubbene da temaet (for n’te gang) dreide inn på morgentoalettet. Bokstavelig talt. Men det er viktig, det der. Jaffal når gutta har passert 50. Hvilket for en 23-åring må oppleves som uendelig lenge til. Kult om guttungen er like sprek som faren sin når han kommer så langt i livet.

Egersund møtte oss med duskregn, og jeg tror nok ikke jeg var alene om å ikke ha lyst til å stige ut av bilen. Jannien rett i do-kø, Døhlen satset på litt mer anonyme fasiliteter nærmere sentrum. ”Eg vil jo’kje at folk ska konna ta tiå på meg!”.

Ikke mye tid til oppvarming, gitt. Jeg rakk fire drag i bakken opp til Frelsesarmeen før det var å hive seg i startbåsen.

Kan jo lure på hvorfor man gjør dette her. Er det fordi det er kult å snakke om etterpå? For godt er det definitivt ikke. At pulje 6 med ville menn ble sluppet ut 5 minutt etter damepuljen var ikke nødvendigvis noe scoop. ”HOLD HØYRE”, brølte gutta, i den bratteste nedoverbakken mot Hellvik. Guttlarina, vi damene som fremdeles holdt følge var jo vettskremte. Gutta kjørte som de hadde fanden i hælene, og tok overhodet ingen hensyn til at det var damer på veien. Og sånn fortsatte det, egentlig. Rulle på rulle tok meg igjen, og 5 – 6 ganger ble jeg dultet til side av sånne idiotiske sneiere som la seg inn når de var på høyde med meg. Det ble litt hoiing og skriking fra min side – jeg var ganske livredd opptil flere ganger. Så viktig er det ikke at man dytter medsyklister over ende. Kunne tro det sto om livet. Men når det er sagt, må jeg berømme gutta boys fra Fladepedal. De var riktig så høflige og holdt behørig avstand. Var vel redde for å bli hengt ut, tenker jeg.

Oppløpssiden er noe eget. Medalje fikk vi alle, og Arild skulle hjem og forære sin til fruen. Før han skulle vaske gulvene. Men, eg vett nå’kje eg. Kanskje han bare skrøyde seg opp.

Well done, folkens.

Hilsen Månestråle

Geir Tellefsen - 2:56:40 (så jeg bare snurten av)

Frode Tufteland - 3:06:55 (hadde åndsnærværelse til å hilse)

Espen Krogh – 3:09:47 (kjappesen, seig som tanntråd)

Aril Sigve Døhlen – 3:10:08 (sterk som en okse, alltid)

Jan Owe Jakobsen – 3:12:07 (assosiert medlem nr. 1, kvalifisert via godkjent deltakelse på lørdagsturer)

Tron Bjelland Helgesen – 3:24:56 (smilende saltgruve)

Ståle Størkersen - 3:46:08 (søren åg, han slo meg i år igjen!)
Marit Helen Jakobsen – 3:55:05 (ønsker å bli kalt Månestråle, men gir snart opp og gir etter for kallenavnet ”Hingsten”)
Karsten Haga - 4:22:43 (såg'kje snurten av an)

Ellen Bergjord - 5:55:23 (assosiert medlem nr. 2, kvalifisert via papsen og super innsats)
Egil Bergjord – 5:55:25 (årets comeback-kid, og hjelperytter for sin flotte og spreke datter!)
Kilde: http://results.ultimate.dk/smartres/?eventid=1005