Nydelig vær, kjekke gutter og super dag for sykling. Yngvar hadde klart å glemme sykkelskoa, men la modig i vei med myke bilkjøresko. Han skjønte fort hvorfor sykkelsko har beinharde såler! Modig gjort. Men det skal mer til for å stoppe den gutten i bakkene.
Planen var Sikvalandsrunden, men det kunne fort gått andre veien. Ved Figgjo Fajanse tok vi igjen en gjeng unge Sandnes-damer på mtb, sånne flotte ungpiker med huldrehår flommende nedover ryggen. Kongen lå først og enste dem ikke. Målrettet svingte han forbi Figgjohallen, så du trenger ikke bekymre deg, Anne. Yngvar, derimot, var som en setter på jakt som akkurat hadde fått los. "FAEN Pål, vi kan jo ikke ta den veien!" brølte unge Skoland, mens Pål med stoisk ro overhørte ungdommen og syklet ufortrødent videre.
Ved Bollestad freste vi inn på 201 og la i vei retning Sikvaland. Yngvar var grei og holdt følge med meg opp de første bakkene, men etter feristen var jeg alene igjen, gitt. Det går helt greit :-) Jeg vet jo at de venter på toppen. Vel oppe på høyeste punkt ble det en liten foto-seanse, godt hjulpet av noen snille mtb-karer fra Klepp. "Høh, du ska ver glae du ikkje blei forbisykla av di" trøstet Pål.
Skyene forble bak oss, og nedover fra Knudaheio blåste det sånn at vi fikk gratis bollekinn. Vi la an 90 grader til høyre etter Undai, og så svingte vi inn på 205 ved Årrestad. Trillet videre over Lende, tittet på Fotlandsfossen i farten, og så gikk turen til Time kirke og nedover til Bryne. Ingen stopp, her er det bare å lye Kongen. Full fart gjennom Bryne, inn på 251 til Tjøtta og så 249 via Nese og Friestad til vi svingte inn på 248 opp Damsgård og 507 ned til Bore. Derfra trillet vi i overkommelig tempo til Voll før det ble Sveinsvoll, Malmei, Smeaheia og heim til forstedene.
Pål er like sterk som alltid. Førstemann opp alle bakker, førstemann på alle flater. Og så har han stålkontroll på vindretningen. Morten starter i år for første gang i klassen 55 - 59 og ventet kledelig på meg noen partier, men jeg har jo ikke sjangs selv om jeg har god tid igjen i klassen 45 - 49... Yngvar er som vanlig en sprek strikkmotor og Jannien klarer seg uforskammet godt framme sammen med Pål. Samme hvor mange mil jeg sluker klarer jeg aldri å komme først opp bakkene, men pytt. Målet mitt er å holde meg så sterk at jeg fortsatt blir invitert med på tur.
For det er supre gutter å være på tur med! Helt toppers kjekke karer!
Neste lørdag blir det uten Jannien og meg, da blir det full fres i Landsbyrittet.
Tusen takk for turen, karer. Gleder meg til neste gang :-)
Månestråle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar