Hemsedal 17-19 august
















lørdag 5. mai 2012

Fladepedaldame i Landsbyrittet, lørdag 5. mai 2012

Kjipt å ikke skulle sykle med gutta lørdags morgen... Men noen  må jo opprettholde klubbens ære. Ifølge informerte kilder står jeg i programmet oppgitt med TOSK som klubb. Skivebom. Hvem kan ha vært så toskjen å gjøre den feilen? Vel er FP sin klubbdrakt helt i utakt med mine prefererte sykkelfarger, men kom an. TOSK har jo distriktets desidert styggeste drakter.

Frisk start på rittet med haglbyger, kuling og snø. Men nedbøren ga seg heldigvis. Tror vinden blåste den vekk. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fortsetter å kjøre ritt, det er ganske mye stress i forkant. Men jeg tror jeg skjønner hvorfor når startskuddet går. Bånn pinne ut av Randaberg, bare for å bli forbikjørt av oksene som kommer bakfra. Det eneste knepet jeg har er å brette albuene utover, legge meg litt frampå og leke selvsikker. Because it's a man's world... og slett ikke dagen for å være gentleman. På vei opp den bratte slangebakken ved Hålandsvatnet lå jeg godt an, liksom danste i lette gir oppover. Og så gikk det som det måtte. Oksene kjørte inn i bakken med for tunge gir, så gikk det i baddel og de ramlet. På begge sider av stien. Jeg konset og svingte meg elegant mellom rotveltene, holdt inn albuene for å ta minst mulig plass. Og så kom det jo selvfølgelig en tulling som brøytet seg løype og dultet i meg så jeg føyk i bakken jeg og. "Takk skal du ha!" hveste jeg. Joda. Konkurranseinstinktet er intakt.

Jeg fant meg noen gode rygger da vinden smalt rett imot, og klukket for meg selv når jeg klarte å smyge meg forbi snuerennende karer ved å ta innersvingen i småhumpene. Ikke det beste for selvtilliten at jeg nå må henge på mannfolk som kjører gel-sete, bagasjebrett, bakskjerm, lykt og hengelås. Kanskje det er prisen for å bytte ut sykkeløkter med yoga? Tja. Om det er, har det vært verdt det. De er jo folk de med gel-sete og.

På toppen av Randabergfjellet var det også i år en kar som ble hentet i sykebil. Håper det går bra med ham. Vet ikke hva som skjedde, men jeg har aldri før registrert så mange velt i et ritt. Noen av disse testo-bombene kjører som galne. De verste er dem i klassen M 40 - 45. Jeg hadde en brøleape bak meg ned fra fjellet. Der er det så bratt at jeg løper, og jeg løper fort. "HOLD HØYRE" brølte apen, og sjanglet nedover - bare for å ta salto ned i ura. Hadde han godt av. Jeg må bare innrømme at jeg begynner å bli immun mot HOLD HØYRE. Tar dem jo igjen på flatene likevel.

Noen jenter har med seg kjærestene sine. Sånne kjærester som har syklet i mange år, og som bruker anledningen til å løfte fram sin kjære. Misunnelig? Nope. Jeg skal klare selv! Vel, eh, kanskje litt... Syklet forbi et par sånne opp persillebakken. Hun vever og fersk, han bredrygget og erfaren. Med hånden kjærlig og bestemt på ryggen hennes skudde han henne oppover. At de kjørte inn i damen foran og ramlet i strømgjerdet var egentlig bare til pass for dem. Det ga i hvert fall meg energi til å dra fra. Fy så stygg... men det gjør noe med meg å få startnummer på sykkelen. Veldig greit at maen og jeg starter i hver vår klasse. Jeg prøver av og til å lokke ham til å dra meg, men det er helst bare for å få en god latter av panikken som lyser av ham. Klarte seg bra i år og, Jannien.

"Ja vel, koss går det?" hørte jeg plutselig bak meg. En mann til en annen. Han andre: "Det går j***** dårlig, kan du veda. Någe hel***** tull med giren! Og så har eg så j***** vondt i raue!" Måtte jo bare være fra Egersund. "Eg he'kje sykla si lorrdag, så du vett dettan e sa**** galskab! Og at me betale for det au!" Godt å ha noe å skylde på.

På oppløpssiden var vinden uforskammet uregjerlig, men som Trine sier: Det er bare å trø, jenter! I fjor dro jeg på to nisser den siste mila, bare for å bli forbisyklet rett før målgang. I år kjørte jeg mer taktisk og klarte å samarbeide med nissene på lasset. I motsetning til sist år, da de to nissene som hadde vært gratispassasjerer siste mila spydde som griser da vi kom i mål, hadde jeg lyst på lapskaus. Mmm, den smakte deilig. Og så ble det tid til en hyggelig drøs med Sidsel i målområdet. Vi startet i samme pulje, men hun sydret meg. Skikkelig sprek dame som til tross for at hun kjører for TOSK har god nok smak til å bytte ut TOSK-drakten med en snedden rosa en.

Hva resultatet ble? Tja, jeg vet ikke helt. To og en halv time, ca, trur eg. Det er ikke så nøye. Målet er å tørre å stille opp, klare rittet uten alvorlige uhell, vinne over meg selv og gjøre vinne kvinneklassen i Fladepedal.

Saltet er spylt av kroppen, og jeg skal ro'an med en time yoga. Vi er heldige som kan bruke kroppene våre, og tross mange løgnaser i løypa er det noe eget med å ha gjennomført og kjenne at man har gjort sitt beste. Så gleder jeg meg til å sykle med mine kjekke Fladepedalere neste lørdag. Håper dere hadde en kjekk tur, karer.

Hilsen Månestråle og Lille Lyseblå

2 kommentarer:

  1. Vi hadde en kjekk tur selv om klatremusa Pål peiset på i bakkene og gjorde turen litt hardere enn planlagt. Lite anledning til smalltalk i vinden og snøvær. Godt jobbet og herlig referat Marit;-)

    SvarSlett
  2. Det eneste som kan stanse Pål er vel en aldri så liten sigepunktering eller å stramme bremsene eller å henge på ham blylodd... Eller å vise at du er nær ved å spy av utmattelse.

    SvarSlett