Nordsjørittet 2013

Takk og pris at det ikke gikk verre.
Du er snart tilbake nybarbert og velduftende!

Klubbens uheldigste må være Geir. Han hang med gruppa som kom inn på 3.05, men ikke lenger enn til undergangen på Varhaug. Der møtte han veggen i en kulvert, bokstavelig talt. Og endte opp på sykehus med hjernerystelse og sterkt forslått. Snakk om å gå Pål i næringen... Huffameg. Ulykker er det vi frykter mest, og det er så fryktelig, fryktelig leit når de inntreffer. Jeg snakker for hele klubben når jeg av hele mit hjerte ønsker god bedring til både Geir og de andre uheldige Nordsjøritt-syklistene!

Så kan vi stille spørsmål om hvorfor vi gidder dette. Trener og trener. Går rundt med nervøse mager kvelden før dagen. Pakker for alle eventualiteter. Vasker sykkel. Smører sykkel. Står opp før fuglene har fese. Kjører langt for å komme fram. Blir mer og nervøs i timene før start. Så nervøs at det dirrer i hendene. Tause. Konsentrerte. Alvorlige. Tenker på alt som står på spill. På hederen som venter dersom vi slår naboen, på nederlaget dersom svoger Jens slår oss i år og. Sitter med nesen i resultatlisten når vi kommer hjem.

Noen prøver å safe med "I år sykler jeg bare for å fullføre og nyte turen." Yeah right... Jeg kan garantere at det ikke er en kjeft av de som svinger ut av Gruset som bare gjør dette for løye. Har man fått startnummer så har man trykket på knappen.


Det vi frykter aller mest er ulykker. Likevel sykler vi. Måler krefter. Kanskje det er urkraften som slår ut i full blomst. Er sykkelritt den moderne formen for våre viking-forfedres krigsleker med sverd og løping på årene? Deep down liker vi å måle oss med hverandre, vite hvem som er sjefen. Det er ikke bare hester som har rangordning. Så lenge vi klarer å holde oss på hjul mener jeg faktisk denne formen for konkurranse er sunt. Det mener Jonas Gahr Støhre og. Han heiet på oss før start, og han er helseminister så han har skjønt det.


Og så har man dem som aldri får nok. Som Døhlen. Han syklet like godt fra Vaulen til Egersund som oppvarming, og fullførte tur/retur på rundt syv timer! Kudos. Smykket ligger godt an før sin sjette Trondheim - Oslo. Setter en krone på deg der, Arild.

Mest imponert er jeg over Egil og Ellen som kjempet mot vinden i 7 timer. O skrekk o gru, dere må ha vært møkkleie mot slutten. At dere fullførte med stil står det respekt av! Det smelter mitt morshjerte at  far og datter kjører i lag <3.

Egil og Ellen. Far og datter. Heldige Egil som har ei så tøff datter!

Som hippieklubb har vi både betalende og løst tilknyttede medlemmer. Jeg har derfor tillatt meg å ta med både den ene og den andre på resultatlisten. Kirsten fordi hun var så grei med Fladepedal sist helg, Espen fordi han er så ivrig på spinningen og lørdagstreningen, Ståle fordi vi savner ham og den gode ryggen hans, Ellen fordi hun er datter av en ekte Fladepedaler og dermed inne i varmen.

Selv om jeg personlig led det sviende nederlaget å bli parkert til de grader av både sjefen og kollega Lars Terje og ikke minst bli slått med 40 sekund av svoger Jens er jeg kjempefornøyd. Kom hjem fra India sist helg, med en ubuden gjest i magen. En sånn som skaper krøll og kvalme og sier at jeg egentlig burde tatt det piano og ikke bevege meg langt fra et baderom. Men der det er liv er det håp. Jeg syklet med kramper i magen og kjempet tidvis med tårene, men så mumlet jeg "det blir ikke verre, det blir ikke verre" og det hjalp. Det ante meg at jeg at jeg risikerte å kaste opp, så for sikkerhets skyld spiste jeg bare bananer. Det var sjakktrekk, for spy måtte jeg to ganger, og da er det veldig greit å bare ha spist nettopp bananer. For de smaker det samme når de kommer opp som når de går ned.

I boligfeltet på Tjøtta ljomet det "DEN RAUÅ DER SÅ VELDIGT KJENT UD!" Prince charming Morten Klepp suste glisende forbi på sin 29r. Så hadde han i tillegg frekkhetens nådegave til å brøle like høyt "STARTET DU I PULJE FEM, MARIT?" så ALLE hørte det. Heldigvis hadde jeg trukket pusten og hadde åndsnærværelse til å redde stumpene ved å replisere like høyt "NEI! JEG STARTET I PULJE 13!" Til stor forlystelse for tilskuerne. Hallo. Ka tar an meg for?!? Morten, dette blir strafferunde.

Så var det resultatene da. Må vel ta med dem og, selv om de egentlig bare er tall. De viktigste resultatene er følelsen etterpå.

And the winners are...

• Geir Tellefsen: lå an til 3:05, men endte som kjøttkake
• Jan Owe Jakobsen: 3:41:18 (yess, Jannien reddet familiens ære!!!)
• Sverre Hostad 3:45:13 (spinningeleven med størst fremgang)
• Karsten Haga: 3:51:48
• Morten Klepp: 3:53:30
• Arild Sigve Døhlen: 3:58:14 (etter først å ha varmet opp med å sykle fra Vaulen til Egersund!)
• Tron Bjelland Helgesen: 4:00:41
• Ståle Størkersen: 4:18:47
• Kirsten Lootz: 4:24:46
• Marit Helen Jakobsen: 4:31:50
• Elisabeth Svane: 5:00:45
• Ellen Bergjord: 7:01:17
• Egil Bergjord: 7:01:18
• Espen Krogh: progamhelt? men jysla god til å sykle uansett!
• Morten Flørenæss: programhelt? Kanskje ikke nok treningsgrunnlag?

Hilsen Marit